er ikke noe du ønsker skal skje med venner, familie eller bekjente. Jeg ankom Lagos til planlagt tid (Hurra! Ingen forsinkelser!) og det gikk glatt gjennom immigrasjon og passkontroll. Da jeg kom til bagasjebåndet - ventet enda en positiv opplevelse, kofferten min kom raskt! SÅ jeg tok den av og ventet på den lille cabin-bagen som jeg også sendte.
Ved siden av meg stod en familie på tre. De hadde hver sin bagasje tralle. Og etterhvert som koffertene kom, skjønte jeg at de trengte det. De hadde de største koffertene jeg noensinne har sett. Og de hadde tre hver! I tillegg til ryggsekker, bager, og plastikkposer i mengdevis.
Har KLM sluttet å ha begrensninger på hva du kan ta med deg in i kabinen? Hvis de skal ha alt det der i hyllene over seg, kan det ikke være plass til andre passasjerer sine ting! Men nå er jeg litt på avveier. De fikk tingene sine og gikk. Det ble lengre mellom kofferter og bager, og det kom ikke ny bagasja på båndet. SÅ da lokaliserte jeg KLM sitt bakkemannskap. Hun satt på en benk. Da jeg sa at jeg savnet en koffert viste hun meg en liste med navn og spurte om en av dem på listen av meg. Det var det ikke. "Da savner du ingen koffert" sa hun. Jeg gjorde da det! Så jeg viste henne bagasje lappen - to bagasjelapper - en koffert --> jeg savner en stk bagasje. Men damen stod på sitt. Dersom jeg ikke var på listen hun hadde fått fra Amsterdam kunne min koffert ikke være borte. Hun kunne ikke svar på hvor den var. Etter ca 20 minutter begynte hun å fylle ut et skjema. "Property Irregularity Report" og ba meg komme tilbake på flyplassen neste kveld for å lete etter kofferten min.
Jeg trodde ikke mine egne ører. Det var da ikke jeg som hadde rotet den bort! Det var jo KLM. Burde de ikke finne den og ringe meg? Nei, slik gjorde de det ikke i Lagos - jeg må pent ut på flyplassen og se om den kommer med flyet i morgen.
Neppe. I ettermiddag skal jeg kontakte KLM sentralt og sjekke om dette er service nivået de legger seg på. For i så fall bør det skrives og tydeliggjøres på web siden deres at de ikke tar ansvar for bagasjen dersom de roter den bort. Så vet passasjerene det og kan velge et annet selskap å fly med.
SAS har rotet bort kofferter og bager for meg mange ganger - men da har de ringt meg og levert det på hotell eller hjemme.
torsdag 30. april 2009
fredag 17. april 2009
Påskeferie i Paris
Påskeferien vår skulle legges til Pris i år - hadde vi bestemt. Så da marte dro fra Lagos til Stavanger, dro Olav, Sofie og jeg fra Lagos til Paris. Der møtte vi Rigmor og Nelson.
Hotellet: Vi hadde bestilt hotell over internett utfra lokasjon og koselige bilder fra hotellets web side. Da vi ankom hotellet var det koselig og hjelpsom stab, og vi fikk rom med to soverom som avtalt. Men det luktet støv og mugg, var direkte skittent og slitt - så ikke helt slik det så ut på bildene. Men daglig leder var grei, ga meg en katalog og ba meg finne bildene jeg hadde sett på Internett ved bestilling, og fikk oss overført til ett hotell på andre siden av Seinen, like lokalt og mye nyere, renere og koseligere. God service og god hjelp.
Ellers ble Paris tur langs Seinen, Louvre og Mona Lisa, Eiffeltårnet, Katakombene, Asterix parken, litt handling, tur i parken, crepe's og and, Sushi og baguetter.
Louvre var flott. Sselv om vi var forberedt på at Mona Lisa var mye kø og lite maleri - ble denne virkningen forsterket av det gigantiske nattverd maleriet på motsatt side. Antakeligvis det største og fargerikeste maleriene i museet. Da vi hadde kikket litt på Mona Lisa og de andre maleriene i sal 6 og skulle gå videre - manglet en av følget. Sofie var borte vekk. SÅ først stod jeg på avtalt sted ved utgangen fra sal 6 mens Rigmor, Olav og Nelson lette. Deretter ventet Olav mens resten av oss utvidet søket. Vaktene snakket ikke Engelsk og forstod ikke "missing girl" så jeg måtte vise fletter og høyden hennes - da løsnet det for den ene vakten som dro meg med til et rom der det satt en rød-håret jente og en svart håret jente med fletter - og hylskrek. Ingen av dem kunne fransk eller engelsk, ikke Norsk eller tysk heller, men skrike kunne stakkarne. Vakten ville gjerne dytte den rødhårede ca 3 år gamle på meg, men jeg ville finne Sofie. Vel tilbake til samlingsstedet var hun funnet. Hyun hadde fått nok av trengsel og folk, fått trøtte bein og satt seg i en sofa og spilt Nintendo DS og ikke savnet oss det spor.
Vel verdt å legge påskeferien til Paris, trærne blomstret, det var vår i luften, fortaustrestaurantene var åpne og god stemning.
Hotellet: Vi hadde bestilt hotell over internett utfra lokasjon og koselige bilder fra hotellets web side. Da vi ankom hotellet var det koselig og hjelpsom stab, og vi fikk rom med to soverom som avtalt. Men det luktet støv og mugg, var direkte skittent og slitt - så ikke helt slik det så ut på bildene. Men daglig leder var grei, ga meg en katalog og ba meg finne bildene jeg hadde sett på Internett ved bestilling, og fikk oss overført til ett hotell på andre siden av Seinen, like lokalt og mye nyere, renere og koseligere. God service og god hjelp.
Ellers ble Paris tur langs Seinen, Louvre og Mona Lisa, Eiffeltårnet, Katakombene, Asterix parken, litt handling, tur i parken, crepe's og and, Sushi og baguetter.
Louvre var flott. Sselv om vi var forberedt på at Mona Lisa var mye kø og lite maleri - ble denne virkningen forsterket av det gigantiske nattverd maleriet på motsatt side. Antakeligvis det største og fargerikeste maleriene i museet. Da vi hadde kikket litt på Mona Lisa og de andre maleriene i sal 6 og skulle gå videre - manglet en av følget. Sofie var borte vekk. SÅ først stod jeg på avtalt sted ved utgangen fra sal 6 mens Rigmor, Olav og Nelson lette. Deretter ventet Olav mens resten av oss utvidet søket. Vaktene snakket ikke Engelsk og forstod ikke "missing girl" så jeg måtte vise fletter og høyden hennes - da løsnet det for den ene vakten som dro meg med til et rom der det satt en rød-håret jente og en svart håret jente med fletter - og hylskrek. Ingen av dem kunne fransk eller engelsk, ikke Norsk eller tysk heller, men skrike kunne stakkarne. Vakten ville gjerne dytte den rødhårede ca 3 år gamle på meg, men jeg ville finne Sofie. Vel tilbake til samlingsstedet var hun funnet. Hyun hadde fått nok av trengsel og folk, fått trøtte bein og satt seg i en sofa og spilt Nintendo DS og ikke savnet oss det spor.
Vel verdt å legge påskeferien til Paris, trærne blomstret, det var vår i luften, fortaustrestaurantene var åpne og god stemning.
Marte på besøk
Da Rigmor hadde reist gikk det et par dager - og så kom Marte på besøk. Det var kjekt å få besøk igjen, og Sofie gledet seg stort. Denne gangen fikk jeg tatt Marte med til Lekki Conservation Centre slik at hun også skulle få hilse på apene. Da vi kom frem må jeg innrømme at jeg var mest fristet til å snu. Noen arrangerte påske-egg-jakt der. Det var da forsåvidt greit. Men musikken! De hadde helt tydelig på godt lokalt vis funnet maksimun bass knappen kombinert med maksimum volum, så musikke runget ut over hele parken.
Det var første gang vi ikke så skillpadder det, tydelig at de hadde gjemt seg så langt nede i sine små jordhuler de kunne komme. Og apene? De var ikke på sine vanlige plasser, men så langt fra lydkilden som mulig. Men da fikk vi i allefall sett mange samlet samtidig. Marte demonstrerte at apemor klarte å lure henne også. Da Marte hadde filmet og fotografert små-apene en stund begynte apemor å få nok og lagde sine spennende lyder for å lokke henne vekk fra avkommet. Marte fulgte sin mor og fars fotspor - og lot seg lure bort fra små-apene og begynte å lete etter den som lagde de spennende, rare lydene.
Ellers fikk Marte laget seg skreddersydde sykkeljakker i skikkelig nasjonalistiske farger, og et par skikkelig fargerike treningsbukser mens hun var på besøk. To strandturer fikk hun også med seg, så hun klarte da å bli litt solbrent mens hun var her.
Det var første gang vi ikke så skillpadder det, tydelig at de hadde gjemt seg så langt nede i sine små jordhuler de kunne komme. Og apene? De var ikke på sine vanlige plasser, men så langt fra lydkilden som mulig. Men da fikk vi i allefall sett mange samlet samtidig. Marte demonstrerte at apemor klarte å lure henne også. Da Marte hadde filmet og fotografert små-apene en stund begynte apemor å få nok og lagde sine spennende lyder for å lokke henne vekk fra avkommet. Marte fulgte sin mor og fars fotspor - og lot seg lure bort fra små-apene og begynte å lete etter den som lagde de spennende, rare lydene.
Ellers fikk Marte laget seg skreddersydde sykkeljakker i skikkelig nasjonalistiske farger, og et par skikkelig fargerike treningsbukser mens hun var på besøk. To strandturer fikk hun også med seg, så hun klarte da å bli litt solbrent mens hun var her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
