En natt vi vil huske - del 2

Da vi hadde slukket brannen, og fått det meste av tingene plassert under bardisken nede og oppe i hytta - gjaldt det å finne alternative sengeplasser. Madrassene fint plassert under moskitonettene var våte. Og da mene jeg ikke småfuktige - men skikkelig våte. I lagerrommet under hytta fant vi en noenlunde tørrt hjørne. Der plasserte vi to madrasser, med tilsammen tre små våte personer på. To av dem med kosedyr og tepper.

Så måtte vi lete etter et noenlunde tørt sted for oss voksne å tilbringe natten. En stund så det ut som vi like godt bare kunne bli sittende i svømmebassenget - men så oppdagen vi at det var ganske tørt på do og i dusjen. Så en madrass på do - og to i dusjen. Så en gjest sov på do, mens Olav og jeg delte de to madrassene med den andre gjesten.

Om morgenen da jeg våknet var verden igjen blitt lys og varm og nydelig. Barna var våkne men klarte jo ikke finne foreldrene :-) så de trodde visst de var alene. Juice og kjeks og bananer hadde de spist, og kledd seg hadde de. Det mest imponerende var at alle tre klarte å huske at de ikke skulle gå alene på utsiden av gjerdet uten voksne.

Jeg tok en lang strandtur med de tre og to hunder. Det ble "sandsurfing" ned bratte sanddyner, løping og klatring i over en time før vi returnerte til et område som fremdeles virket obebodd. De andre voksne sov fremdeles - så da gikk vi i gang og laget frokost. Herlig med frokost på stranden i solskinn!

Olav var et syn da han kom ut. I løpet av natten hadde sandfluene kost seg på ham. Han hadde over 50 bitt som nå begynte å hovne opp. Mannen var dekket av røde klumper i huden. Albrecht og jeg som hadde sovet samme sted som ham, hadde ikke blitt bitt. Konklusjon: Olav er en utmerket insekt repellent for de rundt seg :-)

En natt vi vil huske

Da oppholdet vårt i Lagos nærmet seg siste helg der, dro vi på stranden for en siste overnattingstur. Vi hadde med oss en Østeriksk familie vi hadde blitt kjent med. Vi ankom tidlig fredag kveld, og Olav og Albrecht gikk i gang med å henge opp moskitonett. Marieke og jeg gikk på tur langs stranden fulgt av Uli og to hunder. Axi og Sofie lekte i bassenget. Det finnes verre måter å tilbringe en fredagskveld på.

Etter turen langs stranden gav vi gutta en øl for den strålende jobben de hadde gjort med moskitonett og klargjøring av vår nattlige bekvemmelighet. Vi fyrte opp grill, vi koste oss med champagne, røkelaks, røkt ørret, laks og kyllingspyd og barna hadde grillete pølser(ja da - fremdeles favoritten deres når det gjelder grill mat).

Det ble raskt mørkt så stearinlys og campinglykter ble hentet frem og tent. Vinden økte i styrke og blåste ut te-lys i koselige små te-lysholdere. Barna tok telysene med seg og gikk og lagde seg en hule under bardisken. Vi konstruerte lykt av tom vannflaske, sand og stearinlys. Den fungerte godt.

Så kom regnet. Det var bare å kle av seg og ha badetøyet på. Sikre elektronikken! I-pod, kamera, mobiltelefoner - var min impuls. Sikre tørt sengetøy - var andres impuls. Så "verdisakene" ble hastig kastet inn under bardisken. Jeg hørte unge Axi snakke om lys, men hadde da andre ting som hastet.

Plutselig luktet det brent. Det brant u nder bardisken. Barna hadde spredt små tente telys rundt omkring un der bardisken, og to bager var antent. Tap: tre puter. Og plutselig var området dekket av små våte fjær. Men i det været var det ikke vanskelig å få slukket brannen,