Mysteriet med de forsvunnede godbitene!

Klassen til Sofie har øvd på et lite skuespill "The mystery of the missing munchies" som skulle fremføres for de andre klassene på samme trinn, og foreldrene. Nervene stod i spenn onsdag morgen, og Sofie både gruet og gledet seg til den store dagen.

Vi hadde fått skriftlig invitasjon fra klassen, skriftlig påminnelse, og beskjed om å stille med en matrett som kunne deles med de andre barna. Det ble sendt med penger til kostyme - som skolen tok på seg å få laget (så utrolig herlig å få slippe det!) Sofie ville ha en taco-rett med seg.

Marte og jeg dro til skolen om morgenen og fikk se skuespillet. Vi satt lenge og bekymret oss om vi ville nå frem- da Lagos trafikken plutselig bestemte seg for å stå bom stille der vi var - i over 10 minutter før det våknet til liv igjen. Det er jo slikt som skjer her - og vi begynner å bli vant til det- men her var det spenning vi ikke trengte. Men vi rakk frem!

Klasserommet var bygget om - de hadde fått en scene med scene teppe, de hadde barnepublikum på stoler forann, et stort, flott oppdekket bord med plass til alle elevene i klassen, og bak der igjen seter til foreldrene. Det var rett og slett litt utrolig hva man får inn i et klasserom med litt godvilje.

Skuespillet gikk greit - det var bare to tilløp til alvorlig sceneskrekk - og da trakk læreren teppet forann og gikk gjennom replikken med eleven før teppet ble tatt til side igjen. Det aller fleste elevene levde seg inn i det og leverte varene med overbevisning og entusiasme. De var rett og slett kjempesøte hele gjengen. Etter skuespillet ble skuespillerne tiljublet og det ble tatt bilder av skuespillerne med lærer - og med rektor etc. Jeg har lagt inn bildet av en tydelig glad lærer med sine elever. Hun er rett og slett svært flink til å få frem det beste i elevene.

Etter at alle de andre elevene hadde forlatt klasserommet - og mange stoler var ryddet vekk, ble det fest for elevene i klasserommet. Det var kalkun, potetstapp, salater, cupcakes og cookies, indisk mat, vietnamesisk mat, kinesisk mat...det var svært mye mat... og det var jo relativt tett på frokost, men elevene spiste med god apetitt. Både Marte og jeg var forbauset.

Marte har dratt hjem igjen

I dag var det siste dag vi hadde Marte på besøk. Hun fikk heldigvis en fin dag på stranden som siste minne fra Nigeria. Hun fikk til og med god hjelp til spansk muntlig, da Ana Maria også snakket spansk - og tok seg tid til å øve med Marte i dag.

Ellers fikk hun da handlet inn noen gaver til sine venner og venninner i et litt roligere og behageligere tempo enn da vi var på Lekki marked på fredag. Der følte vi oss nesten overfallt utenfor noen av butikkene. Selgerne var så ivrige på å tjene penger til jul at de dro oss i armene og prøvde å lokke oss inn i butikkene - og de tok et nei for å være pruting - ikke at vi faktisk ikke var interessert i duker.

På stranden kommer det en jevn strøm av smykkeselgere, selgere med tredyr, treskulpturer, væsker, klokker, solbriller, duker, klær, malerier, postkort, kniver og kurver, og andre pyntegjenstander. På bilder er det duker som selges.

Strandtur med erfaringer fra strandnotfiske

Vi var en tur på stranden etter skoletid i går. Skolen sluttet tidlig, klokken 11.00 så vi dro fra havnen kl. 11:30. Sofie hadde med seg sine to venner, Ofer og Axi, Marte er på besøk og var med, og så Joy (sofie sin Nanny). Etter lunch på stranden, lek og avslapping, tur langs stranden ble det veldig spennende med de lokale fiske teknikkene. De drar ut fra stranden til havet med not og garn. I hver ende er det flere hundre meter med tau som ros til lands og så begynner de å trekke garnet. To lag står på stranden flere hundre meter fra hverandre og trekker i tauet. Marte, Joy, Sofie, Axi og Ofer hjalp det ene laget mens jeg tok bilder...... Det var en ganske langtekkelig og tung periode med tautrekking. Noten og garnet var mange hundre meter fra stranden og de trakk det inn centimeter for centimeter. Da garnendene var synlige hadde lagene jobbet seg så nær hverandre at de slo seg sammen.


Fangsten var små sardiner, sild, noen små runde fisk ingen viste navne på men som smakte godt røykt, baracuda og makrell. Samt en enkel svær fisk.
Mens memmene med hjelp av Marte, Joy, og to lokale damer dro garnet - var det bare kvinner som plukket fangsten ut av garnet mens mennene holdt i nettet.


Marte var så sterk at en av de lokale fiskrene gjerne ville gifte seg med henne. Han hadde ikke penger, men fortalte meg at han hadde andel i noten. Jeg måtte bare fortelle at i Norge velger jentene selv hvem de gifter seg med. Han var da borte og spurte Marte - men hun tøyset det bare bort. Hun virket ikke så fristet.

Landsbybarna

Da Sofie og meg var i strandkanten og tok noen bilder for å ha å velge i til julekort - kom tre smågutter gående. Da blir forskjellene slående. For dem er nok Sofie en heldig prinsesse som ikke trenger å jobbe, som har svømmebsseng på stranden - et basseng de ikke har tilgang til. Hun har baller, og leker - og slipper å dele det med uttallige andre barn.

Når vi blir gjengangere på stranden slik vi nå blir, begynner vi langsomt å bli kjent med landsbyboerne også. Fatima er datteren til høvdingen, og kommer hver søndag sammen med andre kvinner og barn for å tjene noen penger på å bære kjølebager og strandvesker fra strandhytta til båten. Siden Sofie ga datteren til fatimajuice og aprikoser en gang den lille jenta var syk - spør Fatima etter Sofie hvis hun ikke er med på stranden. Her er Fatima med datteren og Sofie.

I landsbyen kryr det av unger. De går på en lokal skole der de lærer litt engelsk og litt matematikk. På mange måter er det jo et paradis for dem å vokse opp i, kokosnøtter, mango, Cashava, fisk fra sjøen - men samtidig ser man lett at det ikke er lett for landsbyen og skaffe klær til alle barna - så det er litt ymse hvordan de er kledd og skodd. Men de fleste virker glade, de smiler, de løper i mot oss. Flere av barna kan Sofie sitt navn nå - og de roper etter henne. En del av småjentene synes det er stas å få leie Sofie fra strandhuset og ned til bryggen. På bildet ser vi den lille jenta som vågde seg bort til Sofie og rakte ut en liten hånd for å bli leiet ned til kaien.

Når alle Expatene forlater stranden for å gå til brygga er alle barna beredt - brygga er det store samlingsstedet søndag ettermiddag. Der vanker det nemlig en godbit til hver unge når vi drar. Her er gjengen fra søndag.

Det er ikke så ofte jeg tar kameraet med meg på stranden, men søndag gjorde jeg det - på jakt etter julekortmotiv. Da disse tre guttene så kameraet begynte de å posere og ta frem alt de hadde av sjarm. Særlig han i Liverpool t-skjorten skrudde sjarmen på fullt.

Barna i landsbyen må tidlig ta ansvar - og vi ser mange barn som bærer småsøsken på armen eller surret fast på ryggen. Storesøsteren på bildet var tydeligvis vant med jobben - men hun var også yngre enn Sofie (i allefall mye lavere).

Surfing?

Vi var invitert med Marike og Albrecht, Uli og Axi på stranden Lagos Yacht club disponerer. Fra Yacht klubben var det bare 5 - 10 minutter med båt til stranden - noe Sofie satte stor pris på. Vel fremme fant vi et koselig sted der vi dekket bodr, og guttene kastet av seg det meste av klær og forsvant ut i vannet. Sofie brukte en time på å mote seg opp og fjerne sko og sokker - men da hun først hadde kommet over fargen på vannet (brunt), og det ble så varmt at en dukkert frsitet - var hun i vannet hun også. Og der ble hun. Uli og Axi hadde et surfebrett de lekte med, og det gikk ikke så lang tid før Sofie svømte ut og prøvde å klatre opp. etter en stund fikk hun dreisen på det.

Skolen samler inn penger

Den Amerikanske Skolen i Lagos er stor, med mange aktiviteter utover de rent akademiske. Dette koster selvsagt penger - og det er en del aktiviteter i løpet av året for å skaffe de nødvendige ekstra inntektene. "Carnival" om høsten er en av årets begivenheter. Flere uker i forveien ble det sendt ut varsel om kjøp av armbånd for adgang til aktivitetene. Vi sendte med Sofie penger - og et par dager før arrangementet mottok vi en konvolutt med tre papirarmbånd som fungerte som adgangsbevis. Mye likt det som benyttes på rockekonserter hjemme.

Skolen var i løpet av få dager totalt omskapt. Det var ballonger og fargerike bånd til pynt, det var salgsboder der vi kunne kjøpe snop, sushi, sukkerspinn, vann, juice, brus, kaffe, kaker, hot dog etc. Det var aktiviteter for barne - langt utover det vi er vant med på 17 mai hjemme. Hoppeslott, hive våte svamper på lærerne, fange et eple i en stamp med vann, hive stein i glass, slippe krone i vann og treffe et lite glass på bunnen, kaste ball gjennom lite hull, sparke ball gjennom større hull og mange mange flere aktiviteter. På hver aktivitet fikk barna en papirbillett. På slutten kunne de veksle inn papribillettene i premier - alt etter hvor mange billetter de hadde skaffet seg.

Sofie og Axi møttes på arrangementet og hang sammen resten av ettermiddagen. Etterpå var han med hjem på overnattingsbesøk.