lørdag 31. januar 2009

Overnattingsbesøk

Sofie har vært en god del på overnattingsbesøk hos venner og har hatt venner på overnattingsbesøk her. I går sov hun over hos Axi og da jeg dro for å hente henne i dag, kom den unge mannen selvsagt med oss hjem. Like etter ringte det på døren og Tari og Megan kom (der Sov Sofie over forrige helg - og helgen før det sov de her). Etter en halv time kom det en sjenert gutt som het David, som jeg ikke hadde møtt før og ville også på besøk å leke. Så nå bygges det Lego på rommet til Sofie.

Jentetur til Badagry

Vi hadde en tur til badagry kombinert med overnatting på stranden fra lørdag til søndag. Det var en jentetur, og noen av damene hadde organisert det skikkelig med lunsj, middag, frokost og lunsj - og hvem som skulle ta med hva. Herlig.

Badagry er en av slavetidens utskipningsporter. De fangte slavene ble stuet sammen i Badagry hos de ulike slavehandlerne og slaveoppkjøperne før de ble ført til Point-of-no-return og ombord på båter som fraktet dem over havet til ett liv i fangeskap (hvis de ikke døde underveis).

Badagry hadde et museum der de fortalte historien, og guiden var ganske flink til å fortelle. Selve effektene de hadde var dårlig tatt vare på. Bilder og kart var falmet, lyset virket ikke så vi gikk i halvmørke, men det var liksom en del av stemningen.

Nigeriansk mat

Vi har snakket en del med Joy om hva vi spiser i Norge, i Europa og hva de spiser her i Lagos, nede i Port Harcourt området der hun er fra. Og så en dag tilbød Joy oss å lage litt lokal mat.

Joy kokte noe som minnet om semulegrøt, men det var kokt med litt vann og olje til en glatt grøtkonsistens ute smak. Men smaken kom i gryte nummer to. Der var det noen lokale blader, fisk og kylling og diverse jeg ikke aner hva var - kokt til alt var mørt. Fisken hadde oppløst seg selv og var bare små hvite prikker i en gul masse. Men, det smakte godt. Og så var det så pass krydret at det var godt å ha den smaksløse hvite massen å mikse det med.

onsdag 28. januar 2009

Nanny

Joy er Sofie sin nanny. Hver morgen 06.30 ringer det på døra. Da kommer Joy. Hun sier blidt god morgen før hun går til rommet til Sofie og sjekker at alle lekser er i ranselen, finner gymklær, karatedrakt eller andre effekter som trengs i løpet av dagen. Hun passer på at det er penger til drikke i skolens kantine og at Sofie holder avtaler med sine venner (overnatting, hvem skal besøke hvem og når).

I morgen skal Joy lage Nigeriansk mat til oss for første gang - og vi er spent. I dag skjønte vi at kylling og fisk var viktige ingredienser i maten.

Nanny Joy sitter også barnevakt. Når Joy har vært barnevakt så står TV'en alltid på kanalen African Magic som viser afrikanske (Nigerianske filmer). Det tar litt tiå venne seg til dem. De er ganske enkelt anderlkedes når det kommer til dialogform, kostymer og handling. Nollywood bør oppleves.

Joy passer godt til sitt navn, hun er så blid og hjelpsom og mener så vel. Hun og Sofie har hatt en uenighet om juice. Sofie mener at appelsinjuice på kartong odt nok - Joy insisterer på å lage ferskpresset appelsinjuice til Sofie. Så hun skreller og presser appelsiner som hun serverer Sofie mens hun gjør leksene. Lurer på hvordan vi skal klare oss uten Joy dersom dette mentalt legger listen for hvilken service omgivelsene skal gi til et barn som holder på med leksene.

Han reiser hun reiser og barnet er hjemme

Jeg flyttet til Lagos for å tilbringe mer tid sammen med ektemann og yngste datter. Det fungerte ganske godt høsten 2008 men så langt i 2009 har det ikke vært en stor suksess. Olav har vært borte i 2 uker i Stavanger og er nå i Canada på kurs. Han kommer hjem lørdag - men det hjelper ikke så mye for da drar jeg! Til Stavanger for en uke. Og når så jeg kommer tilbake drar han igjen. Men så tror vi at alt skal ordne seg.

Sofie er den eneste av oss som har vært i Nigeria siden august 2008 - med juleferien i Sør Afrika som eneste avbrudd.

Sofie er svært opptatt for tiden. Hun har lyst på oransje belte i shotokan karate. Hun har skjønt at da må hun kunne de "kjedelige" kataene skikkelig. Selvstendig som hun er har hun kontaktet privatlærer og booket seg for privatleksjoner til de to kataene sitter som de skal. Så nå er hun igjen etter skolen hver dag i uken! Mandag - ordinær karatetrening, tirsdag privattime, onsdag turn, torsdag og fredag privattime. Jeg syntes selvsagt at hun skal få lov å prøve seg - og krysser fingrene for at 4 karatetimer i uken ikke skal bli for mye, at hun går lei. Så langt ser det ikke slik ut.

"Savner du pappa?" spør jeg. "Min pappa?" svarer hun. Nei det har hun ikke hatt tid til enda - han har da ikke vært borte så lenge vel? kanskje ikke? Det er mulig at tre uker hjemmefra er kort tid for små karatejenter som overnatter hos venniner eller har venner på overnatting hver helg og har travle skoleuker innimellom helgene.

Ellers får jeg et visst inntrykk av at karate har blitt en viktigere del av livet hennes ved at hun plutselig forlater pult og stol og øver på visse slag elller vendinger før hun setter seg ned igjen og fortsetter med leksene.

mandag 12. januar 2009

Franschhoek


Vi kom frem til Franschhoek om ettermiddagen 26. desember. Sofie var lykkelig over å få sitt eget rom på hotellet med dobbelseng og nøkkel. I tillegg var svømmebassenget i Franschhoek varmere enn det hadde vært i Cape Town, så da ble humøret enda bedre.
Vi måtte selvsagt begynne med en tur til Hugenottmonumentet der Sofie straks poserte for bilde.
Da vi skulle ut å spise led vi valgets kvaler. Det var jo sååå mange restauranter at det var vanskelig å velge. 8 av Sør Afrikas topp 10 restauranter befinner seg i Franschhoek ble vi fortalt. Og det kan da sikkert stemme. Vi endte opp på en tilfeldig valgt restaurant og fikk ett godt måltid der. En form for grillet, lettsyltet griseknoke? Med god hvitvin til. Sofie slo seg løs med en Pizza. Hun hadde tydeligvis brukt opp calamari kvoten sin.
Dagen etter hadde vi planlagt å dra til en vingård som hadde ørretoppdrett og sykkelmuligheter. Den var da lagt ned siden guidebokan var skrevet og vi måtte da finne en liten back-up plan. Olav spurte hotellet hva de anbefalte - og dermed endte vi opp på Donne Dieu - vinsmaking og lunch.
Bildet av Olav med hatt og glass er tatt av Sofie.
Restauranten må ha en av de vakreste utsiktene over Franshhoek dalen. Vi fikk bord like ved vinduet. Sofie ville ha stolen med ryggen mot vinduet, så tok hun en rask kikk på utsikten og satt seg til å spille Nintendo DS til maten kom.

Castle of Good Hope






Før vi dro til Franschooek 2. juledag var vi innom borgen eller slottet i Cape Town - Castle of Good Hope. Det var ikke noe særlig sett fra utsiden, men den var både større og finere inni. Det første som møtte oss var en litt fiendtlig dør. Den var laget i tre riktignok, men med massevis av pigger som vendte i mot oss. Det så selvsagt litt imponerende ut - men jeg tviler på om det bidrar til å holde fiender på avstand.
Da vi hadde betalt og kommet oss inn gikk vi rundt og så på bygninger, møbler og leste litt om historien derfra. Dette syntes Sofie var skikkelig kjedelig. Hun ville heller ta bilder av gjess på plenen og telle antall gåsunger og løpe litt i trappene. Men hun ble litt imponert da vi kom til et spisebord med 104 stoler rundt. De ble selvsagt kontrolltelt to ganger - siden det ikke var akkurat 100. Vi så på mange av de første kartene over området hvordan byen hadde flyttet seg utover, og lagunen var fyllt ganske mye i frem til 30-40 tallet.
Da vi hadde sett litt inni slottet var det på tide å etterkomme Sofie sitt ønske om å klatre opp på toppen og se utove byen. Det var flere veier opp og mange trapper vi kunne løpe i. Det var selvsagt verdt turen opp, vi fikk sett rådhuset og taffelfjellet og resten av bygryten.