mandag 30. mars 2009

Å kjøpe seg en benk

For en stund siden møtte jeg en selger på stranden. Disse møter jeg egentlig nesten hver søndag - men denne dagen møtte jeg en som solgte bilder broren hadde laget.

En bror her nede trenger ikke være en bror slik som hjemme, mer en mannlig slektning eller en fra samme etniske gruppe. Men nok om det.

Ett av de mange bildene hans, mann med saksofon - fanget min interesse. Jeg syntes prisen var i stiveste laget, så det ble heftig og ganske langvarig pruting. Det var han som ga seg til slutt.

Det viste seg at han egentlig var møbelsnekker. Han viste meg en katalog over arbeidene sine, og der var benken jeg hadde lyst på. Tenk det - for et sammentreff. Jeg ble så begeistret at jeg ikke engang prutet! Å nei da. Her pruter jeg et bilde ned fra 7000 Naira til 2000, mens benken til 30.000 Naira (1500 kroner) tar jeg på strak arm. ”Møbelmannen” var så sjokkert at han kommenterte dette etter at vi hadde inngått en avtale om lengde og bredde på benken, og litt detaljer om det skulle være en boks under benken til oppbevaring. Vi ble enige om at han skulle snekre en Nigeriansk benk til meg med elefanter og afrikanske dyr på fronten og sidene, men slett på sitteflaten og rygg.

Jeg må innrømme at da jeg begeistret fortalte de andre om avtalen og de alle mente at nå har du gjort en tabbe (og det er mulig det ) ble jeg litt i tvil. Tvilen økte da de også var skeptisk til at jeg betalte 5000 Naira i forskudd. Men jeg tenkte på hvor mye arbeid det var, og at han hadde familie å fø på. Så pytt pytt. Og de 5000 naira'ene han skulle ha i forskudd var jo til å skaffe tørket tre. Jeg visste at mange av håndtverkerne her lever fra hånd til munn, så jeg syntes det var greit med forskudd, selv om man selvfølgelig ikke har noen garanti for en leveranse.

Han fortalte at han trengte 6 uker på leveransen – også greit det. (Jeg regnet basert på tidligere erfaringer her nede med at det ville gå dobbelt så lang tid minst). Så tirsdag, bare 2 uker etter ringer han meg og spør om han kan levere til leiligheten min onsdag. Woow! Tenkte jeg, en Nigeriansk håndverker som leverer før tiden! Det kan vel ikke stemme? Så ivrig var jeg hjemme til avtalt tid – klokken 16.15 – og han kom. Men ikke med benken jeg hadde bestilt. I stedet hadde han laget en magisk krakk til meg! Og den ville han ha 20.000 Naira for. Jeg har bodd her siden august - og trodde at nå var jeg så erfaren at det ikke skulle bli flere store overraskelser. Men så feil kan man ta. En magisk krakk som jeg ikke hadde bestilt? Hva tenker han?

Jeg fortalte ham at jeg var ikke interessert i magiske krakker skjært ut av ett trestykke (selv om arbeidet var svært fint og jeg egentlig godt kan tenke meg en slik krakk eller to) jeg ville bare ha benken min, slik som vi var blitt enige om. Dette skjønte han ikke. Så jeg brukte 15 minutter på å få ham ut av leiligheten og ta med seg den magiske krakken sin (Som han desperat drev og bød seg selv nedover på ”18.000 Naira ma’m?” til han endte opp på 15.000).

Så viste det seg etter hvert at møbelmannen hadde brukt forskuddet han hadde fått til å kjøpe et stk tørket trestykke fra Gambia – og det var akkurat nok til å lage en magisk krakk av! Så nå hadde han ikke penger til materialet til benken min. i allefall var det historien han gav meg. Så mot alle små advarende stemmer inne i eget hode – og Henrik (HR sjef og nabo) sine advarsler, bladde jeg opp 5000 Naira til materiale til benken for andre gang.

Dette fortalte jeg til kollegaer - og de var ganske sikker på at jeg aldri vil se mannen eller den bestilte benken. Så da gikk jeg der noen uker og var litt spent på om jeg ville få en benk eller om han dukker opp med et annet tre arbeid. I verste fall var jeg 500 kroner fattigere og en erfaring rikere, tenkte jeg.

Torsdag ringte telefonen igjen, (den har ringt innimellom før også da men ikke med "møbelmannen" som ringe-id) og han fortalte at jeg måtte informere security der vi bor om at fredag klokken 4 ville han og læresvennen komme med benken. Hurra!

Og fredag litt etter klokken fire ringte security og spurte om jeg ventet på en møbelsnekker med benk. Dette kunne jeg bekrefte og mannen og gutten kom med benken min. Og den er bare så fin! Sofie var begeistret for giraffer og elefanter og nesehorn og trær langs sidene, og jeg var fornøyd med at lokket lar seg åpne og lukke. Ellers kan det nevnes at det plutselig begynte å lukte nypussede sko i stuen etter at benken kom inn. Det er fordi de bruker skosverte til å behandle treverk med her nede. De polerer treet til det skinner i brunt.


Noe helt annet er at enda mørkere skopuss forvandler alle treslag til å bli ibenholt og dobbel eller trippel pris for lettlurte turister. verdt arbeidet med å pusse trevirke med skopuss.

6 kommentarer:

Marte! sa...

du bør legge ut bilde av benken ;)
jeg får uanz se den snart, men for resten som ikke er heldig nok til å få reise nedover =)

Unknown sa...

jeg legger ut bildet straks båndbredden er god nok. Skal prøve igjen nå. Det ble time out sist.

Berit Tesaker sa...

Hvor er bildet av den magiske krakken? Flott benk forøvrig.

Unknown sa...

Den magiske krakken hans måtte han jo ta med seg... he he. Men jeg har en annen mindre fin magisk krakk jeg kan legge ut bilde av.

Unknown sa...

Nå har Sofie bestilt utskåret køyeseng som hun vil ha med seg til Norge.

Rigmor sa...

Gleder meg til å se køyesengen til frk.Fie!