Og så fant vi en død mann

Jeg går en del på tur, Stort sett går jeg i nærmiljøet på banana Island. Den lille halvøya er stor nok til at tar en to runder så får man nok mosjon og frisk luft (ca 1 times tid). Av og til går jeg til jobb, for å tenke på ting i fred og ro. Av og til går jeg hjem, for å få lagt bak meg en dag med diverse små problemer av teknisk art (manglende telefondekning eller problemer med internett, eller faks eller for å få løsnet opp i stive muskler etter en lang dag på et kontor med air condition). Rigmor har vært på besøk hos oss i litt over en uke. Hun kom innom kontoret så vi kunne spise lunch sammen, hun var å shoppet i små lokale butikker, fikk sydd seg kjole etc. og onsdag, hennes siste dag gikk vi hjem fra jobben. Hun ville jeg skulle vise henne noen av stedene der det er skrift på murer og vegger med diverse meldinger til folket.

Da vi var kommet nesten hjem, på grensen mellom Ikoyi og Banana så vi at "mannen under presenningteltet" så ut til å ligge litt rart. Siden han ikke virket direkte frisk dagen før da vi passerte ham, tok vi en runde rundt presenningen og kikket inn. Jo-da ganske riktig. Med den ansiktsfargen så var det nok Game over. Helt sikkert død.

Men folk (de lokale) gikk bare forbi. Rigmor skulle reise og jeg ville ikke hun skulle oppleve noe veldig stressende akkurat da - så vi gikk hjem. Etter at konvoien hadde kjørt henne om kvelden kontaktet jeg først de lokale sikkerhetsvaktene der vi bor - men de skulle bare passe på fra porten og inn - han lå jo "langt" borte fra dem. Så da gikk jeg til den store gaten som fører til Banana Island og snakket med sikkerhetsfolkene der. "Dead is dead, no security threath!" klar melding. Jeg prøvde å få dem på gli med at det ikke var direkte hyggelig å ha en død mann liggende der og at det på sikt kunne gi smitte problemer eller slikt. Men det ville de ikke gjøre noe med.

Til slutt kontaktet jeg det lokale politiet. I motsetning til i Norge er de ikke inne på kontorer der de unngår å treffe folk - de er ute blant befolkningen. Riktignok virker de litt truende med militærstøvler og maskingevær. Og mange lokale er redde dem. I allefall snakket jeg med en politimann som jeg har småpratet litt med før - og til slutt ringte han et nummer i det lokale offentlige forvaltningen fra min mobil. Han ville ikke bruke sin egen. Han sa han ikke hadde ringeminutter igjen.

Og fredag ble liket fjernet.

I etterkant har jeg lært litt om mekanismene som gjør det vanskelig for folk å engasjere seg - og jeg forstår spørsmålet politimannen spurte meg. "Rørte du ham?" Hvis vi hadde rørt ham eller flyttet på ham kunne vi risikere at familien hans hadde hevdet at vi hadde skjendet ham og ville krevd erstatning, eller begravelsesutgiftene dekket av "siste mann på liket". Det medførte nok også at en kar som ble påkjørt og drept ikke langt fra kontoret ble liggende i veibanen i mange timer. Folk turde ikke flytte ham opp på fortauet en gang.

Den andre mekanismen er lokalt byråkrati. Dersom vi hadde meldt dette til feil politimann (flaks for meg at dette ikke skjedde!!!!) kan en dras inn på nærmeste politistasjon til uendelige avhør og papirutfylling med mange uvesentlige detaljer. Har hørt skrekk eksempel på en tysker som måtte oppgi alle byer han hadde vært i de siste fem årene med nøyaktige datoer! Det hadde jeg ikke klart, og hvahar det med en død mann å gjøre? For å sjekke opp om enkelte har det med å finne døde menn der de reiser?

Så etter dette har vi snakket med "security coordinator" på jobben - og ganske riktig. Skal det dukke opp flere lik - så er det bare å ringe "security coordinator" og han ordner opp.