Vi overnatter på stranden

Det var planlagt skolefri fra 1. til 3. oktober. Regjeringen erklærte plutselig at det var 29.9 - 1.10 som skulle være offentlige fridager. Dermed ble skolefri en hel uke.Og med en uke fri for Sofie og tre dager for oss måtte vi finne på noe - noen opplevelser må man da få med seg når man har en hel uke fri fra skolen. Både Olav og jeg måtte innom jobben mandag, Norge holder ikke fri, men jeg lovet Sofie å ta fri tirsdag og onsdag.

Så Sofie og jeg pratet litt om hva som kunne være spennende (og litt om hva som er realistisk å få til på kort varsel - dvs ikke Egypt og pyramidene, ikke Euro Disney) å gjøre på fridagene. Vi ble enige om å spørre om å få lov til å overnatte ute i Statoil sin strandhytte.

Så sammen med 4 andre dro vi utover tirsdag, til bading, grilling, bølgeskvulp og sol. Sofie var bortom sine nye godt voksne venner Lise og Knut og herjet med Knut i bassenget deres. Jeg tror hun betrakter ham som en reservebestefar. Han er så flink å leke og herje at man ikke kan tro det altså.


Lise og Knut har sin egen strandhytte bare ett par hundre meter vekke fra Statoil sin, og Lise kom innom og inviterte Sofie bortom. Det var barn på besøk Sofie kunne leke med, men jeg tror Sofie stort sett lekte med Knut.


Det har vært helt herlig temperatur på stranden denne gangen - ikke for varmt, passe med vind og passe veksling mellom skyer og sol.

Det var en nydelig kveld, og vi lå i andre etasje under moskitonettene våre og kunne se på stjernene og høre på bølgeskvulpet. Det ble helt svart, men ute på havet lyste det godt opp fra båter som lå i kø for å komme inn til havnen. På rekke og rad med full belysning ombord. Sofie syntes det var litt skummelt med bølgene så tett på sengen, så hun måtte under moskitonettet mitt, og Olav måtte ta hennes plass.

Jeg våknet midt på nattene av torden og regn. Da raste alle tenkene rundt i hodet på meg, holder taket tett? Det er jo bare noen palmeblader? Svar, ja da. Det eneste stedet det lakk litt var der vi hadde satt fra oss kameravesken med videokamera i. Heldigvis var det en kraftig veske og det var bare litt fuktighet der i morges så Olav fikk satt alt frem til tørk.
Ellers fikk vi bevis på at hundene der også er redde når det tordner. I løpet av natten hadde tre unge hunder funnet trygghet i å snike seg inn til oss og legge seg i nærheten av madrassene våre.

Lekki Conservation Centre

Vi bor i den tropiske regnskogen, men det viser jo ikke når det meste rundt oss er hus og veier. I går dro vi ut til Lekki Conservation centre der en liten bit av den lokale flora og fauna er bevart. Vi så på mangrovetrær, på kveletrær(Trær som livnærte seg ved å kvele andre trær)"Strangler fig". Kveler fiken trærne var litt fascinerende. Når fugler eller aper spiser frukten fra treet kommer frø ut med avføringen og havner høyt oppe på en gren i treet.Der spirer det etter en stund og utviklet røtter som søker nedover mot bakken. Derfra vokser de seg større og tilslutt vokser det rundt treet til det treet som stod der i utgangspunktet er dødt og "kvelerfikenen" har overtatt. Kamp på liv og død om sollyset.

Sofie var svært fascinert av firfisler, øgler og gekkoer av ulik slag. Hun stoppet ved hver eneste vi kom over. Det hjalp ikke at vi har de fleste hjemme på Banana Island - de var like spennende for det.

Vi hørte en del aper, men de holdt seg på avstand. Bortsett fra ett sted der vi fikk sett mange. Den ene var opptatt av Sofie (ikke så stor og skummel som oss?) og de hadde god kontakt til hun tok frem kameraet. Da stakk den. Vi fikk da tatt noen bilder, men ikke mange og ikke spesielt gode. Da vi stoppet for å se på tre apeunger som holdt til i et tre, ble det liv. Apemor gjemte seg og laget lyder å prøvde å få oss til å fokusere på henne. Selv om vi visste dette - måtte vi bare se om vi klarte å se hvor hun var. Men det klarte vi ikke. Og da for ungene og gjemte seg. Så det trikset virker selv om man har sett det på naturprogrammer og prøver å ignorere hele moren.













Lekki Conservation Centre hadde godt utbygd gangvei løftet over bakken så en kunne gå trygt over sumpen. Men halve stien var oversvømmet - så vi må tilbake en gang etter regntiden er over å få se på den andre halvparten av området.