Lekki Conservation Centre

Vi bor i den tropiske regnskogen, men det viser jo ikke når det meste rundt oss er hus og veier. I går dro vi ut til Lekki Conservation centre der en liten bit av den lokale flora og fauna er bevart. Vi så på mangrovetrær, på kveletrær(Trær som livnærte seg ved å kvele andre trær)"Strangler fig". Kveler fiken trærne var litt fascinerende. Når fugler eller aper spiser frukten fra treet kommer frø ut med avføringen og havner høyt oppe på en gren i treet.Der spirer det etter en stund og utviklet røtter som søker nedover mot bakken. Derfra vokser de seg større og tilslutt vokser det rundt treet til det treet som stod der i utgangspunktet er dødt og "kvelerfikenen" har overtatt. Kamp på liv og død om sollyset.

Sofie var svært fascinert av firfisler, øgler og gekkoer av ulik slag. Hun stoppet ved hver eneste vi kom over. Det hjalp ikke at vi har de fleste hjemme på Banana Island - de var like spennende for det.

Vi hørte en del aper, men de holdt seg på avstand. Bortsett fra ett sted der vi fikk sett mange. Den ene var opptatt av Sofie (ikke så stor og skummel som oss?) og de hadde god kontakt til hun tok frem kameraet. Da stakk den. Vi fikk da tatt noen bilder, men ikke mange og ikke spesielt gode. Da vi stoppet for å se på tre apeunger som holdt til i et tre, ble det liv. Apemor gjemte seg og laget lyder å prøvde å få oss til å fokusere på henne. Selv om vi visste dette - måtte vi bare se om vi klarte å se hvor hun var. Men det klarte vi ikke. Og da for ungene og gjemte seg. Så det trikset virker selv om man har sett det på naturprogrammer og prøver å ignorere hele moren.













Lekki Conservation Centre hadde godt utbygd gangvei løftet over bakken så en kunne gå trygt over sumpen. Men halve stien var oversvømmet - så vi må tilbake en gang etter regntiden er over å få se på den andre halvparten av området.

Lørdagsfotball

På den amerikanske skolen i Lagos har de et godt apparat for fritidsaktiviteter - knyttet til skolen. Sofie valgte å bli med på lørdagsfotball.
Lørdagsfotball er kamper der elevene ved skolen deles inn i lag, det lages seriegrupper, og de spiller kamper mot hverandre. Alle barna som vil være med får være med. Det arrangeres en "try out" med henblikk på å lage noenlunde jevne lag. De flinkeste og dårligste spillerne fordeles utover ligaens lag, sammen med alle de middelsflinke.

Sofie spiller på Brasil. I ligaen har de Paraguay, Canada og Argentina. Jeg har meldt meg som assistent til treneren, og i de lave divisjonen får trener og assistent løpe ut på banen til spillerne og hjelpe dem med strategi og pushe dem i riktig retning.

Ellers er det en del skolisser å knytte i løpet av kampen, både for egne småspillere og motstandernes. Sist kamp hadde en av guttene mine åpne lisser - så jeg satte meg på huk og knyttet. Plutselig stod det to blåkledde spillere fra Paraguay med hver sin sko som også skulle knyttes.

Det å få seg møbler

Vi bor i en leilighet selskapet leier og møblerer. Det er selvsagt en del ting en savner, og vi tok dette opp da vi kom i august. Hyller på badet til håndklær og shampo, hyller i kottet slik at en kan sette fra seg ting og litt møbler på verandaen. Jo, da, dette skulle fikses. Vi ble satt i kontakt med en dame fra en møbelbutikk som selskapet har avtale med. Hun kom og målte opp og tegnet og mente at om 2 uker da skulle vi få hyller. Dette er seks uker siden. I går gikk jeg så en ny runde innom de på jobben som driver og anskaffer ting. Damen ble ringt opp - og om to uker kan hun levere. Det virket som anskaffelsesfolkene syntes det var helt ok melding å få. Jeg måtte skynde meg å spørre hvordan vi kunne tro at to uker var to uker denne gangen når to uker så langt hadde vært 6 uker. Da ble jeg fortalt at slike spørsmål måtte jeg da ikke stille. Hvis damen sa to uker så mente hun to uker eller når hun fikk det gjort.

Jeg regner med at ca en måned før vi reiser hjem om ett år- så kommer både pult, hyller og hagemøbler.

En tur på stranden

I går var vi en tur på stranden, sammen med en del andre fra selskapet. Sofie var i utgangspunktet skeptisk til å tilbringe hele dagen der, men det virket på meg som om hun storkoste seg. Hun fikk handlet en stor elefant som nå står til pynt i stuen. Det var det viktigste som hadde skjedd i går syntes hun.

Det er en del kjøpsmuligheter på stranden her. Duker, skjørt, malerier, klokker og solbriller, beduinsverd og kniver, esker, smykker og belter. Jeg endte opp med en stor bordduk med hus og trær som Sofie og syntes minte om Dr. Seuss sine barnetegninger. Fine farger og godt håndarbeid. Den måtte rett på bordet da vi kom hjem så Sofie kunne spise kvelds på den.

Ellers har vi litt å lære når det gjelder strandtur.
Vi trenger å handle inn:
- plasttallerkner
- plastkopper

og må klare å huske:
- pølser
- kaffe.

Takket være Randi som nå har lang stranderfaring herfra fikk jeg både kaffe (tenker med skrekk på en dag uten), og fikk låne tallerkner.

Sofie var jo på stranden uten noen pappa til å ta seg ned i bølgene - men heldigvis var det mannlige kollegaer som gadd å herje litt med henne. Det var hun veldig fornøyd med. Vi besøkte også ett norskt par som hadde kjøpt seg hytte i nærheten, og der fikk hun herje litt i svømmebassenget deres. Det tror jeg reddet mye av dagen. Og så koselig å møte folk som har vært her en stund.

Flyttelasset er mottatt.

Så er endelig flyttelasset vårt ankommet. Til stor glede for Sofie som hadde savnet lego og playstation. Flyttemannskapet her var høflige, store og sterke. De bar kassene inn i leiligheten, talte dem opp og hadde svære mengder med papir jeg skulle signere. Så pakket de ut for meg, og fjernet pappen. Så langt, alt vel og bra.

Jeg skulle rigge opp datamaskinen. Det var bare et utrolig syn. Kabler, mus, web kamera, trådløs internett var bare rotet sammen i en stor vase. (dette var gjort i Stavanger av flytteselskapet vår arbeidsgiver benytter) ikke av de lokale her nede. De virket like sjokkert da de pakket ut som jeg var.

Den store LCD skjermen var pakket inn i to tynne lag med bobleplast og sendt som flyfrakt. Da den ble pakket ut vardet selvsagt brudd i skjermen. og hvordan får jeg fatt i tilsvarende skjerm her? Hmmm. Var det så gale å anta at et såkallt profesjonelt flyttebyrå ville finne en egnet kasse, sette skjermen i og fylle opp med isoporchips eller noe? Jeg har da hørt om andre som har opplevd det.

Printeren var sendt avgårde med blekkpatronene i. Her er det nok like mye min feil; tenk å anta at de som pakker ned elektronisk utstyr for et norsk flyttebyrå vet hva de gjør - ja jeg var nok for naiv. NESTEN alle vet at det er et annet lufttrykk i et fly. NESTEN alle vet at dette kan trykke blekket ut av kulepenner og printere etc når de sendes i vanlig bagasje. Så printeren ankom med alt blekket svømmende inne i printerhuset. (Hvis du lurer - så blir det en brun seigtflytende masse dersom det står to uker i tollen i Lagos i tillegg til flyturen.) På tross av alle forsøk på å rense dette er den nye trådløse printeren til Sofie nå erklært "død ved flyfrakt". Men vi kan klare oss uten printer, eller finne en her lokalt - så det er ikke så gale.

Det virkelige tragiske er da at strømkabelen til Playstation ikke var med da man pakket ned Playstation. Tenk å pakke ned en spillemaskin, så tar en bare boksen og håndkontrollerne og lar strømkabelen være igjen! Nei da - en playstation trenger sikkert ikke strøm i Nigeria. det er sikkert bare en bit som er til overs det der svarte tynne der på baksiden. Og kabler til å forbinde boksen til TV? Det trenger de sikkert heller ikke. Man skulle jo ikke anta at det er snakk om en svært avansert sak å pakke ned en playstation - jeg har da sett 7 åringer klare å få med seg alle delene når de skal til bestemor og bestefar - de forstår at boksen må kobles til både strømnett og TV.

Da dette ble rapportert til flyttebyrået opplevde jeg ingen form for ydmykhet eller innrømmelse av at dette var for dårlig fra deres side. Nei de sendte meg et skjema der jeg skal fylle ut verdien av det som er skadet og ødelagt. Det hjelper da vel ikke med penger her vel? Dette er tydeligvis noe ett eller annet forsikringsselskap skal betale for (noe jeg syntes er helt uhørt når det er ren inkompetanse og/eller giddeløshet fra flytteselskapets side. Men det er nok slik vi andre får høyere forsikringspremier. Dersom noen bare skal dure i vei
uten å koble inn hjernen - så klart at de ikke skal betale for det - nei la andre betale for det med sine premier.

Etter min mening bør flyttebyrået her kanskje bare gi en pengeerstatning for printeren. Det er OK det. Men de burde selv ta seg jobben med å anskaffe og få fraktet hit kabler til playstation og en flatskjerm tilsvarende den de har ødelagt ASAP. Og et tips der vil være å be dem kontakte et annet flyttebyrå - slik at de ikke selv ødelegger neste forsendelse.

Men som Sofie sa; "heldigvis pakket vi legoen selv mamma, så den har de ikke klart å ødelegge". Jeg hadde ikke hjerte til å si at Lego er konstruert slik at selv gorillaer kan hoppe og trampe og tygge på dem uten at de tar for mye skade - så Lego kan vi nok la dette flyttebyrået ta seg av ved en senere anledning, sammen med bøker, rulleskøyter, DVD'er og CD'er. de ødela da heldigvis ikke alt :-)

Internett

Internett har vært ett kapitell for seg selv. Vi har nå vært uten forbindelse hjemme i leiligheten i to uker (med unntak av torsdag kveld og tre minutter mandag - man skal da ikke overdrive heller). Det er ikke fritt frem og la hvilken som helst Internett leverandør levere tilgang eller tjenester til leiligheten nei. De som eier leilighetene har da visst nok inngått avtale med en leverandør. Det virker jo ikke direkte smart når den leverandøren sitt bredbånd har en kapasitet som en 65kb modem når det virker - men mesteparten av tiden har vi ikke engang det.

Men vi har da strøm for det meste! Og vannet virker, både varmt og kaldt.

Påmelding til aktiviteter etter skoletid

Denne uken var det påmelding av elevene til ulike aktiviteter de kan delta på etter skoletid. Utvalget var stort, Karate, teakwondo, fotball, sjakk, golf, turn, svømming (konkuranse svømming eller svømmeundervisning), gitar, håndarbeid, tegning, speider og mer, men det var plassbegrensninger på alle aktivitetene. Med mer enn 500 elever ved skolen, sier det seg selv at det var rift om plassene på de mest populære aktivitetene.

Jeg måtte skaffe meg adgangskort til skolen, så jeg hadde møtt tidlig opp (etter råd fra sjåføren!). Det var flaks. Påmeldingen skulle starte 14.25
. Da jeg hadde tatt foto til adgangskortet og kom ut var kl. 13.30 og jeg var vel ca nr. 15 i køen tenker jeg. Køen vokste fort. Det ble dytting. Folk stilte seg plutselig opp ved siden av andre de så vidt kjente lengre fremme i køen. Og en mor hadde plassert nannyen sin i køen, og like før dørene åpnet byttet hun plass med nannyen. det er for så vidt greit. Men at hun dro med seg mange andre inn og trykket seg inn fremme i køen syntes nå jeg er helt uhørt (ca 40 ende plass nå).

Jeg stod sammen med noen indiske damer, og da en av deres venner entret køen foran meg - ga de bskjed at hun måtte da se at det var en lang kø og at man ikke snek i køen i indisk kultur. Venninen hennes gikk da bak i køen.

Da dørene endelig gikk opp vi fikk komme inn og melde oss på, var lydnivået intenst. Dere vet slike høyfrekvente lyder enkelte amerikanske damer lager på film? Slike lyder var det mange av. I den støyen tok jeg meg frem til bordet for karate. Der stod det et par indiske damer, og alle var greie og høflige, skrev barna sine på i tur og orden og fikk signatur av coachen.

Jeg fant bordet for svømming (opplæring). Det var totalt kaos, så jeg bare pustet dypt inn og gikk bort der. Det var skubbing, dytting og folk som kom inn fra siden og snek i køen. Jeg fikk da endelig fatt i et ark og skulle skrive på Sofie. Da opplever jeg at en dame (av de der høyfrekvente dere vet) snapper arket ut av hendene på meg og skriver mange navn, Jack, Fred, Cody etc mens hun driver å brøler tverrs over rommet til venninen om hvem hun har "signet on" og ber dem skrive på poden sin på deres ark. Da jeg får arket er det fullskrevet. ingen plass til Sofie på svømmeopplæring om torsddag, men det var litt plass nederst på arket for tirsdag.

Etter denne opplevelsen har jeg fundert på om det er intensjonen at de barna som har mødre som ter seg slik, bryter alle regler for oppførsel belønnes med aktiviteter 5 dager i uka, mens de barna som har mødre som stiller seg bakerst i køen ikke får noen aktivitet.

Jeg skulle i allefall ønsket jeg hadde tatt med meg videokameraet og filmet seansen - det hadde vært mat for You Tube.

Jeg kommer til åforeslå at i januar så bytter de fremgangsmåte og sender med barna hjem ett ark, som så leveres inn på skolen med ønskede aktiviteter prioritert, og så får de trekke lodd, eller på annen måte sørge for en fordeling. Alternativet er jo at jeg leier inn en svær bodyguard som kan møte opp tidlig og sikre Sofie en plass på noen aktiviteter.

De indiske damene fortalte meg at visst var det ille i år, men det hadde vært enda verre i fjor!