Nærområdet

Nå har jeg fått en del spørsmål om hvor vi bor, og folk finner oss ikke på kartet etc. Og det er dårlig med kart over området. Vi finner bare kvasi kartet på Google, satelittbilde med noen veier som nesten treffer der de går i virkeligheten. Ellers er det et papirkart som de Amerikanske damene i Lagos har fått laget. Men dette satelitt bildet er godt nok til å vise hvor vi er i verden. Nederst på kartet er kystlinjen. Der alle de blå ballongene er finner vi Victoria Island som er finanssentert her, der finner vi handlesteder og Sofie sin skole. Der den blå ballongen med A på er finner vi øya Ikoyi - der det nigeriasnke statsoljeselskapet holder til og der Statoil har kontoret sitt. Fra Ikoyi er det bygget en kunnstig øy som har fått navnet Banana Island. På den vestre siden bor vi. Med utsikt utover lagunen, og utsikt inn til fastlandsdelen av Lagos.

Nabolaget består av fine blokker, leilighetskomplekser og kirker. Det er bygget ut en stor flott påkostet kirke på Banana, men vi har også funnet en kirke av den mer rimelige typen. Det er plast presenning og plaststoler. En søndag formidag da vi var ute å gikk tur, var det ganske livlig der. Helt andre rytmer enn jeg kan huske fra de gangene jeg har vært inne i kirker. Og det var godt besøkt. Blokkene i bakgrunnen er der vi bor.


En annen kirke jeg har sansen for er en vi kjører forbi hver gang vi skal handle eller inn til skolen til Sofie. den ligger i en av de virkelig travle rundkjøringene, og har bare et så fantastisk navn. For meg summerer navnet opp hele trosretningen den representerer. dersom du ikke kan lese navnet er det "Church of the Assumption".




Området på fremsiden av blokken vår mot lagunen har svømmebasseng og fint opparbeidede små hageflekker. Det er kjekt å se forskjellen på plantene her og hjemme, på hvor lett ting gror her med fuktighet ogg varme i stedet for fuktighet og kulde som vi er mer vant med.

























Fra verandaen vår ser vi de lokale fiskerne med sine små båter ute på jakt etter dagens fangst. Om morgenen ca kvart på syv når vi skal avgårde på skole og jobb, hender det jeg lurer på om jeg ikke burde vært ute på lagunen og fisket i stedet. Det ser så idyllisk og koselig ut. Men med det antall båter som er der ute kan det jo ikke være allverden av fisk å fange, og mange av fangsredskapene er rimelig primitive og hullete. Så da er det nok bedre for alle at jeg sitter på kontoret og jobber og kjøper fisk fra fiskerne, og ikke minst de store rekene de tar opp.I tillegg til de små fiskebåtene ser vi større båter ute i Lagunen som henter opp sand som de kjører til land og selger.

Vi overnatter på stranden

Det var planlagt skolefri fra 1. til 3. oktober. Regjeringen erklærte plutselig at det var 29.9 - 1.10 som skulle være offentlige fridager. Dermed ble skolefri en hel uke.Og med en uke fri for Sofie og tre dager for oss måtte vi finne på noe - noen opplevelser må man da få med seg når man har en hel uke fri fra skolen. Både Olav og jeg måtte innom jobben mandag, Norge holder ikke fri, men jeg lovet Sofie å ta fri tirsdag og onsdag.

Så Sofie og jeg pratet litt om hva som kunne være spennende (og litt om hva som er realistisk å få til på kort varsel - dvs ikke Egypt og pyramidene, ikke Euro Disney) å gjøre på fridagene. Vi ble enige om å spørre om å få lov til å overnatte ute i Statoil sin strandhytte.

Så sammen med 4 andre dro vi utover tirsdag, til bading, grilling, bølgeskvulp og sol. Sofie var bortom sine nye godt voksne venner Lise og Knut og herjet med Knut i bassenget deres. Jeg tror hun betrakter ham som en reservebestefar. Han er så flink å leke og herje at man ikke kan tro det altså.


Lise og Knut har sin egen strandhytte bare ett par hundre meter vekke fra Statoil sin, og Lise kom innom og inviterte Sofie bortom. Det var barn på besøk Sofie kunne leke med, men jeg tror Sofie stort sett lekte med Knut.


Det har vært helt herlig temperatur på stranden denne gangen - ikke for varmt, passe med vind og passe veksling mellom skyer og sol.

Det var en nydelig kveld, og vi lå i andre etasje under moskitonettene våre og kunne se på stjernene og høre på bølgeskvulpet. Det ble helt svart, men ute på havet lyste det godt opp fra båter som lå i kø for å komme inn til havnen. På rekke og rad med full belysning ombord. Sofie syntes det var litt skummelt med bølgene så tett på sengen, så hun måtte under moskitonettet mitt, og Olav måtte ta hennes plass.

Jeg våknet midt på nattene av torden og regn. Da raste alle tenkene rundt i hodet på meg, holder taket tett? Det er jo bare noen palmeblader? Svar, ja da. Det eneste stedet det lakk litt var der vi hadde satt fra oss kameravesken med videokamera i. Heldigvis var det en kraftig veske og det var bare litt fuktighet der i morges så Olav fikk satt alt frem til tørk.
Ellers fikk vi bevis på at hundene der også er redde når det tordner. I løpet av natten hadde tre unge hunder funnet trygghet i å snike seg inn til oss og legge seg i nærheten av madrassene våre.

Lekki Conservation Centre

Vi bor i den tropiske regnskogen, men det viser jo ikke når det meste rundt oss er hus og veier. I går dro vi ut til Lekki Conservation centre der en liten bit av den lokale flora og fauna er bevart. Vi så på mangrovetrær, på kveletrær(Trær som livnærte seg ved å kvele andre trær)"Strangler fig". Kveler fiken trærne var litt fascinerende. Når fugler eller aper spiser frukten fra treet kommer frø ut med avføringen og havner høyt oppe på en gren i treet.Der spirer det etter en stund og utviklet røtter som søker nedover mot bakken. Derfra vokser de seg større og tilslutt vokser det rundt treet til det treet som stod der i utgangspunktet er dødt og "kvelerfikenen" har overtatt. Kamp på liv og død om sollyset.

Sofie var svært fascinert av firfisler, øgler og gekkoer av ulik slag. Hun stoppet ved hver eneste vi kom over. Det hjalp ikke at vi har de fleste hjemme på Banana Island - de var like spennende for det.

Vi hørte en del aper, men de holdt seg på avstand. Bortsett fra ett sted der vi fikk sett mange. Den ene var opptatt av Sofie (ikke så stor og skummel som oss?) og de hadde god kontakt til hun tok frem kameraet. Da stakk den. Vi fikk da tatt noen bilder, men ikke mange og ikke spesielt gode. Da vi stoppet for å se på tre apeunger som holdt til i et tre, ble det liv. Apemor gjemte seg og laget lyder å prøvde å få oss til å fokusere på henne. Selv om vi visste dette - måtte vi bare se om vi klarte å se hvor hun var. Men det klarte vi ikke. Og da for ungene og gjemte seg. Så det trikset virker selv om man har sett det på naturprogrammer og prøver å ignorere hele moren.













Lekki Conservation Centre hadde godt utbygd gangvei løftet over bakken så en kunne gå trygt over sumpen. Men halve stien var oversvømmet - så vi må tilbake en gang etter regntiden er over å få se på den andre halvparten av området.

Lørdagsfotball

På den amerikanske skolen i Lagos har de et godt apparat for fritidsaktiviteter - knyttet til skolen. Sofie valgte å bli med på lørdagsfotball.
Lørdagsfotball er kamper der elevene ved skolen deles inn i lag, det lages seriegrupper, og de spiller kamper mot hverandre. Alle barna som vil være med får være med. Det arrangeres en "try out" med henblikk på å lage noenlunde jevne lag. De flinkeste og dårligste spillerne fordeles utover ligaens lag, sammen med alle de middelsflinke.

Sofie spiller på Brasil. I ligaen har de Paraguay, Canada og Argentina. Jeg har meldt meg som assistent til treneren, og i de lave divisjonen får trener og assistent løpe ut på banen til spillerne og hjelpe dem med strategi og pushe dem i riktig retning.

Ellers er det en del skolisser å knytte i løpet av kampen, både for egne småspillere og motstandernes. Sist kamp hadde en av guttene mine åpne lisser - så jeg satte meg på huk og knyttet. Plutselig stod det to blåkledde spillere fra Paraguay med hver sin sko som også skulle knyttes.

Det å få seg møbler

Vi bor i en leilighet selskapet leier og møblerer. Det er selvsagt en del ting en savner, og vi tok dette opp da vi kom i august. Hyller på badet til håndklær og shampo, hyller i kottet slik at en kan sette fra seg ting og litt møbler på verandaen. Jo, da, dette skulle fikses. Vi ble satt i kontakt med en dame fra en møbelbutikk som selskapet har avtale med. Hun kom og målte opp og tegnet og mente at om 2 uker da skulle vi få hyller. Dette er seks uker siden. I går gikk jeg så en ny runde innom de på jobben som driver og anskaffer ting. Damen ble ringt opp - og om to uker kan hun levere. Det virket som anskaffelsesfolkene syntes det var helt ok melding å få. Jeg måtte skynde meg å spørre hvordan vi kunne tro at to uker var to uker denne gangen når to uker så langt hadde vært 6 uker. Da ble jeg fortalt at slike spørsmål måtte jeg da ikke stille. Hvis damen sa to uker så mente hun to uker eller når hun fikk det gjort.

Jeg regner med at ca en måned før vi reiser hjem om ett år- så kommer både pult, hyller og hagemøbler.

En tur på stranden

I går var vi en tur på stranden, sammen med en del andre fra selskapet. Sofie var i utgangspunktet skeptisk til å tilbringe hele dagen der, men det virket på meg som om hun storkoste seg. Hun fikk handlet en stor elefant som nå står til pynt i stuen. Det var det viktigste som hadde skjedd i går syntes hun.

Det er en del kjøpsmuligheter på stranden her. Duker, skjørt, malerier, klokker og solbriller, beduinsverd og kniver, esker, smykker og belter. Jeg endte opp med en stor bordduk med hus og trær som Sofie og syntes minte om Dr. Seuss sine barnetegninger. Fine farger og godt håndarbeid. Den måtte rett på bordet da vi kom hjem så Sofie kunne spise kvelds på den.

Ellers har vi litt å lære når det gjelder strandtur.
Vi trenger å handle inn:
- plasttallerkner
- plastkopper

og må klare å huske:
- pølser
- kaffe.

Takket være Randi som nå har lang stranderfaring herfra fikk jeg både kaffe (tenker med skrekk på en dag uten), og fikk låne tallerkner.

Sofie var jo på stranden uten noen pappa til å ta seg ned i bølgene - men heldigvis var det mannlige kollegaer som gadd å herje litt med henne. Det var hun veldig fornøyd med. Vi besøkte også ett norskt par som hadde kjøpt seg hytte i nærheten, og der fikk hun herje litt i svømmebassenget deres. Det tror jeg reddet mye av dagen. Og så koselig å møte folk som har vært her en stund.

Flyttelasset er mottatt.

Så er endelig flyttelasset vårt ankommet. Til stor glede for Sofie som hadde savnet lego og playstation. Flyttemannskapet her var høflige, store og sterke. De bar kassene inn i leiligheten, talte dem opp og hadde svære mengder med papir jeg skulle signere. Så pakket de ut for meg, og fjernet pappen. Så langt, alt vel og bra.

Jeg skulle rigge opp datamaskinen. Det var bare et utrolig syn. Kabler, mus, web kamera, trådløs internett var bare rotet sammen i en stor vase. (dette var gjort i Stavanger av flytteselskapet vår arbeidsgiver benytter) ikke av de lokale her nede. De virket like sjokkert da de pakket ut som jeg var.

Den store LCD skjermen var pakket inn i to tynne lag med bobleplast og sendt som flyfrakt. Da den ble pakket ut vardet selvsagt brudd i skjermen. og hvordan får jeg fatt i tilsvarende skjerm her? Hmmm. Var det så gale å anta at et såkallt profesjonelt flyttebyrå ville finne en egnet kasse, sette skjermen i og fylle opp med isoporchips eller noe? Jeg har da hørt om andre som har opplevd det.

Printeren var sendt avgårde med blekkpatronene i. Her er det nok like mye min feil; tenk å anta at de som pakker ned elektronisk utstyr for et norsk flyttebyrå vet hva de gjør - ja jeg var nok for naiv. NESTEN alle vet at det er et annet lufttrykk i et fly. NESTEN alle vet at dette kan trykke blekket ut av kulepenner og printere etc når de sendes i vanlig bagasje. Så printeren ankom med alt blekket svømmende inne i printerhuset. (Hvis du lurer - så blir det en brun seigtflytende masse dersom det står to uker i tollen i Lagos i tillegg til flyturen.) På tross av alle forsøk på å rense dette er den nye trådløse printeren til Sofie nå erklært "død ved flyfrakt". Men vi kan klare oss uten printer, eller finne en her lokalt - så det er ikke så gale.

Det virkelige tragiske er da at strømkabelen til Playstation ikke var med da man pakket ned Playstation. Tenk å pakke ned en spillemaskin, så tar en bare boksen og håndkontrollerne og lar strømkabelen være igjen! Nei da - en playstation trenger sikkert ikke strøm i Nigeria. det er sikkert bare en bit som er til overs det der svarte tynne der på baksiden. Og kabler til å forbinde boksen til TV? Det trenger de sikkert heller ikke. Man skulle jo ikke anta at det er snakk om en svært avansert sak å pakke ned en playstation - jeg har da sett 7 åringer klare å få med seg alle delene når de skal til bestemor og bestefar - de forstår at boksen må kobles til både strømnett og TV.

Da dette ble rapportert til flyttebyrået opplevde jeg ingen form for ydmykhet eller innrømmelse av at dette var for dårlig fra deres side. Nei de sendte meg et skjema der jeg skal fylle ut verdien av det som er skadet og ødelagt. Det hjelper da vel ikke med penger her vel? Dette er tydeligvis noe ett eller annet forsikringsselskap skal betale for (noe jeg syntes er helt uhørt når det er ren inkompetanse og/eller giddeløshet fra flytteselskapets side. Men det er nok slik vi andre får høyere forsikringspremier. Dersom noen bare skal dure i vei
uten å koble inn hjernen - så klart at de ikke skal betale for det - nei la andre betale for det med sine premier.

Etter min mening bør flyttebyrået her kanskje bare gi en pengeerstatning for printeren. Det er OK det. Men de burde selv ta seg jobben med å anskaffe og få fraktet hit kabler til playstation og en flatskjerm tilsvarende den de har ødelagt ASAP. Og et tips der vil være å be dem kontakte et annet flyttebyrå - slik at de ikke selv ødelegger neste forsendelse.

Men som Sofie sa; "heldigvis pakket vi legoen selv mamma, så den har de ikke klart å ødelegge". Jeg hadde ikke hjerte til å si at Lego er konstruert slik at selv gorillaer kan hoppe og trampe og tygge på dem uten at de tar for mye skade - så Lego kan vi nok la dette flyttebyrået ta seg av ved en senere anledning, sammen med bøker, rulleskøyter, DVD'er og CD'er. de ødela da heldigvis ikke alt :-)