"Blekansikt" på besøk

Rigmor har vært på besøk hos oss en uke nå. Det har vært kjekt med besøk av "first-born". Hun har fått omvisning i noen av de steden vi ferdes i Lagos. Sofie har hatt henne på skolen og introdusert henne som Riglet i stedet for Rigmor. Så både lærere, kantinepersonell og medelever har hilst på Riglet.



Rigmor og jeg har vært og vekslet penger og handlet. Så nå vet Rigmor at i Nigeria pruter du på alt - inkludert raten de gir deg i banken. Jeg skulle veksle 200 dollar og de prøvde seg på en all for lav kurs. Så da var det intens pruting. Litt uvant. En vane jeg må legge av meg før jeg kommer hjem til Sparebank1.

Ellers merket vi at Rigmor var hvitere enn resten av oss hvite, ved at folk kom bort og kjente på huden hennes, aller ville fotograferes ved siden av henne. Hun var reneste turistattraksjonen på det lokale markedet.

Rigmor var med oss på Lekki market, og der syntes de at det var utrolig morsomt at en dame kjøpte tromme. Det var jo for menn. Så det var mye fnising blant de lokale håndverkerne. Så vi har en svær tromme stående, den gikk nemlig ikke i kofferten hennes hjem :-)

Vi var innom Lekki Conservation centre, og det var en fin tur. Da vi ankom ble vi møtt av en kjempeskillpadde på rømmen. Den "spurtet" nedover fra porten mot hovedveien, etterfulgt av lattermilde vakter som skulle ha den hjem igjen. Vii møtte aper, så fugler og traff en hel skoleklasse (som vi møtte flere ganger i løpet av turen, og til slutt turde de å hilse på oss.

Ellers var vi avgårde på tur til lokal stoff utsalg der Rigmor kjøpte afrikansk bommullstoff til å få laget to drakter. Deretter var det å bli målt og avtale hvordan drakten skulle se ut. Det ente bra med den ene drakten, Med den andre derimot, lagde kamerat skredder et åletrangt skjørt der Rigmor hadde bedt om vidde. Men det var da stoff rester nok til å få sydd et skikkelig skjørt.

Rigmor og jeg møtte også Jens i en liten butikk. Han drev med eiendom, salg av gass, gull og underholdning. Han solgte blant annet cd'er og DVD'er han hadde laget selv. Hyggelig og morsom kar som likte å slå av en prat.

Vi handlet selvsagt cashew nøtter og peanøtter på flasker. Her prøvde de seg også med Special price only for you! Det betydde at vi kunne få betale 800 naira for det sjåføren betaler 250 naira for. Vi måtte prøve å prate litt logikk med selgeren. Som hvorfor skal jeg betale mer? Da svarte han "Fordi du er alene" altså uten sjåføren. Til slutt fikk jeg ham til å forstå at dersom jeg ikke fikk det til lokal pris så fikk han ikke solgt. Da fikk jeg det strålende tilbudet om to flasker for 500 i stedet for en for 250. KLART at jeg slo til på dette.

Fotballkamp

I dag var dagen da jeg skulle på Nigeriansk lokal fotballkamp i Lagos. Sjåføren hadde gjort etterretningsarbeidet og lest de lokale avisene og funnet kampsted og tidspunkt. Jeg hadde fått med meg 3 kollegaer som også kunne tenke seg å se lokal fotballkamp, Niels, Arne Gunnar og Stein Erik slik at jeg ikke gikk alene. For det var visst ikke tryggt å være alene kvinne på fotballstadion må vite. "Kanskje slikt går bra i Norge - men ikke her" fikk jeg vite fra han som har ansvaret for sikkerheten vår.

Vi fikk en liten briefing av Security Coordinator før vi dro - og ros for å være så lite "attraktive" i klær og utsmykking (takk, takk!). Sylvester var vår sjåfør for dagen. Det var bra for visste vi at vi ville komme både vel frem og tilbake uten noe kluss. Han ble med oss på kampen også han og så ut til å storkose seg.
På bildet: Arne Gunnar, Niels, Sylvester og Stein Erik.

Security Coordinator bestemte at vi måtte ha med oss to politimenn. Vi skulle ikke merke noe til dem - de skulle være diskret tilstede. Og det var de. Vi så dem innimellom men de holdt seg på avstand fra oss slik at de ikke tiltrakk oss noe oppmerksomhet. Men det at vi var de eneste fire hvite på stadion var nok til smiling, vinking og peking. Men det var mange andre politimenn der - så vi var nok ikke de eneste som skulle beskyttes.

Lagene som spilte var First Bank of Lagos mot Benin Insurance of Benin city. Før kampen spurte jeg ett par av de lokale hvem som kom til å vinne. De mente alle at det var Benin. Kampen foregikk på Onikan Stadion på Ikoyi. Det var bare 15 minutters kjøring fra kontoret og i et rolig område. Stadion bar preg av å ha sett bedre dager. Det var rett og slett ett ganske slitent stadion med skitne og mangelfulle seter, maling som flasset og elektriske vifter som hadde sluttet å virke for lenge siden. Mellom to avdelinger på sitte tribunen kom vi til en liten luksusavdeling med skinnseter og fliselagte gulv! Vi regner med at det var VIP losjen.

Billetter var bare 100 Naira stykket (ca 20 kroner) for sitteplasser, 50 Naira for ståplasser. Likevel var det lite publikum tilstede. Stadion var litt liten for førstedivisjonsspill og spillerne fikk ikke skikkelig vist hva de var gode for - det var rett og slett for trangt på banen.

Stemningen på Stadion var høy skal en regne det utfra de tre trommene og to trompetene som spilte for fullt trykk hele tiden gjennom begge omgangene. At trompetisten ikke var helt utkjørt skjønner ikke jeg!

Selve lagene - Benin i gul- First bank i hvit og First Bank vinner velfortjent 1-0.

Lov og orden i Lagos

Det er mange lover og måter å håndheve lover på her i verden. I dag fikk jeg tilsendt dette avisutklippet fra sikkerhetsansvarlige her nede med ekstra vekt på at det nå var forbudt å gi bort penger til tiggere i de sentrale gatene i Lagos.

Det stod i lokalavisene i går at tigging og det å be om almisser er forbudt, og at det er forbudt å gi. Straffen er en måned fengsel for å tigge etter penger eller å gi penger til en tigger.

Så er det innført en "løsgjengerlov". Alle som er ute og går formålløst omkring eller henger ved kjøpesentre uten å handle er å definere som en løsgjenger og de kan risikere 3 måneders fengsel ved førstegangsforeteelse, ett års fengsel ved gjentakelse. Myndighetene benytter samtidig anledningen til å minne om at også utpressing er forbudt.

Her i Lagos flyter det av søppet langs veiene og i åpne områder rundt veiene. Det er nå forbudt å hive fra seg vannposer, avispapir, snopepapir og annet søppet unntatt der det er søppelspann. Det er bare å håpe at det blir satt opp flere søppelspann rundt omkring. Det er i allefall innført en bot på 50 kroner for å kaste søppel fra seg i forretningsområdet av byen.

Som nevnt på tidligere blogg innlegg er det med offentlige toaletter ett problem. Hvis de finnes - vet jeg ikke hvor de er. Man ser folk gjøre fra seg over alt. Mot en mur, fra en bro, sittende på huk over ett hull ned til kloakken, på gressplenen eller i vannet . Dette kan de antakeligvis fortsette med, men ikke i forretningsområdet.

Det å bygge på offentlig grunn er heller ikke lov lengre. Slik det er i dag driver høy arbeidsledighet mange til å opprette sine små enmannsbedrifter langs ferdselsårene i byen. Der vil du se frisøren henge et speil på en mur, male på muren at dette er en frisørsalong, sette frem en stol og vente på kunder. Det samme gjør skredderen, bilmekanikeren etc. Slik at veiskuldrene til slutt består av mange små foretninger med et yrende liv. Dette er selvsagt ikke optimalt og jeg skjønner behovet myndighetene har for å rydde opp. Men det spørs om dette er rett fremgangsmåte.

Small World - Big Party

Lørdag var vi på arrangementet "Small world - Big Party". Det var arrangert for å samle inn penger til veldedige formål her lokalt. De som hadde ansvaret var en internasjonal kvinneorganisasjon. Det var laget greit til med at alle kjøpte en billett på forhånd og deretter var mat og drikke gratis. Man kunne gå rundt til de ulike bodene og se hva som fristet og få en smakebit. Det var også boder vi holdt oss langt unna - der man tok maten fra store felles fat og mange kunne ta på maten, eller mat som var oppbevart uten skikkelig kjøling/varming. Men de fleste så ut til å være seg bevisst dette.

Noen av bodene hadde undeholdning ved boden, folk som danset og sang eller viste frem tradisjonelle sysler fra landet de representerte.

Det var satt ut store mengder med plast stoler og bord, så det var ikke noe vanskelig å få seg et sted å sitte seg med maten.

I tillegg var det underholdning fra scenen i form av at ulike nasjonale organisasjoner hadde representanter som opptrådte. Amerikanerne hadde cheerleadere, Thailand hadde noen tradisjonelle Thai damer som danset, Palestinerne hadde menn som fremførte en tradisjonell dans mens Israelerne hadde noen damer som hadde en moderne dans med noen stoler. Noe for en hver smak. Fargerikt og variert.

Tarzan båten

Det er mange kanaler, elver og en kjempestor lagune her i Lagos området. Vi bor på en halvøy utenfor en øy, festet med bro til en ny øy. Dette gjør det ikke akkurat lett å ta seg frem via veinettet. I ett tilfelle kan vi stå på Ikoyi og se til Lekki, 5 minutter med båt - og gjerne 45 minutter med bil gjennom Lagos trafikken.

Tarzan båten er en liten ferge som kan frakte noen få biler og litt last over vannet til den andre siden, passasjerene stiger ombord en liten åpen båt og fraktes over. Alle passasjerer får på seg redningsvest - og enkelte av redningsvestene lar seg lukke. I båten sitter vi tett. Først når den er skikkelig fyllt opp med 4 i bredden legges det fra land.

Vi kommer raskt over på andre siden av vannet - og der er det bare ta av redningsvesten, gå til luken og betale 50 Naira for skyssen (2,50 NOK).

Skriften på veggen

Av og til er det viktig at man får kommunisert en melding eller en beskjed tydelig. Skriftlig

kommunikasjon kan være så mye. Her i Lagos har jeg sett jobber utlyst ved skrift på vegg (Håndskrevet vel og merke - ikke trykket plakat klistret opp). Enkelte steder er det skrevet på port og mur - "This property is not for sale!" og da vet man det. Syntes det var litt spesielt å gå forbi den blå porten der det står melding om at det er tatt beslag i eiendommen August 2008. Er det noe man trenger å skrive på en port? Hvem er interessert i å vite det? Og de få (tidligere eier? kreditorer? ny eier) som dette er av interesse for kan vel få meldingen på annet vis?

En annen hyppig påskrift på murer og vegger er oppfordringen om å ikke tisse her. Dette virket rart i begynnelsen, men etter å ha bodd her noen måneder og lagt merke til mangel på toaletter og sett hvordan folk står og tisser over alt - skjønner jeg godt at de skriver det på murene sine.

Murer, vegger og porter

I det siste har jeg gått til kontoret. Det er bare 5 km og temperaturen er fin om morgenen. Litt i varmeste laget å gå hjem. I Lagos har jeg lagt merke til at alt er muret inn. For det meste ulike betong- og mursteinsmurer. På Ikoyi og Victoria Island er visst alle større bygningskomplekser og villaer inngjerdet på ett eller annet vis.

Det benyttes forskjellige taktikker for å holde uvedkommende ute - men nesten ingen skilt er satt opp. Hjemme i Norge står det av og til et skilt et sted med "Uvedkommende ferdsel forbudt" og det er nok til at jeg ikke går der i alle fall. Føler meg uvedkommende med en gang. Kan godt gå på tur et annet sted jeg. Men her må det være tydeligere signaler. Kanskje ingen føler seg uvedkommende noen steder?

Eksempel 1: Piggtråd. Det er ikke bare piggtråd - men store mengder piggtråd. Rullet nesten ut og festet på toppen av en høy mur. Jeg rekker ikke engang opp til toppen av muren - men de vil være helt sikker på at jeg ikke får lyst å ta meg over muren og inn - så dermed piggtråd i store mengder.

Andre steder har de strukket piggtråden ut til rette linjer 3 - 4 over hverandre - på toppen av gjerdet.





Eksempel 2: Glasskår støpt inn på toppen av muren. Man slipper i allefall og dra på pant hvis man bygger mur. Man bare samler flaskene, knuser dem og hiver dem på toppen av muren. Det er jo gjenbruk det også. Siden det var så utrolig høyt opp til glassbitene fikk jeg ikke med det fine fargespillet. De som vil se det får ta seg en tur ned hit og gå morgentur med meg!








Eksempel 3: Her er det planlagt. Rustne metall stenger som er spisset stikker opp av muren.















Eksempel 4: Piggete kant på porten. Her er inngansporten saget opp på toppen med spisse trekanter.
















Eksempel 5 - den ultimate vinneren av fiendtlig inngangsparti. Jernspisser i ulike vinkler langs hele muren. Og i tillegg bjeffende bikkjer på innsiden. Jeg må innrømme at dette var den eneste muren jeg lurte på om det kanskje var verdt å ta en stige med så en kan klatre opp og kikke inn. Men jeg skal ikke sette grå hår i hodet på securitygutta - så det blir med tanken. Hadde vært kjekt å se hva som er bak en mur som man har lagt så mye arbeid ned i å få folk til å la vær å klatre over.